Oidipus

Kong

Sønn av Laios og Lokaste

Uten å vite det

Prøvde hele sitt liv å rømme fra skjebnen sin

Uten å vite at han snart ville løpe rett inn i den

Drepte sin far

Uten å vite det

Løste deretter sfinksens gåte

Uten å vite om premien

Giftet seg med sin mor

Uten å vite det

Fikk barn med sin mor

Uten å vite at det var moren

Tok til slutt sitt eget liv

Bevisst

Oidipus

Innledningen til noveller

Oppgave: Se nærmere på innledningen til to-tre noveller. Hva synes du om måten denne novella innleder på? Fikk du lyst til å lese videre? Hvorfor/hvorfor ikke? Hva slags synsvinkel har forfatteren valgt?

”Applaus”

Innledningen i denne fortellingen gjør at man blir interessert og man vil lese mer for å finne ut hva som skjer. Samtidig syntes jeg innledningen kunne vært enda litt mer spennende. Temaet er veldig interessant og for å gjøre flere interessert kunne forfatteren startet med enda litt mer spenning. Allikevel så syntes jeg det er en god innledning. Den første setningen er: ” Far er til sin første cellegiftsbehandling, tre poser med gift dingler over hodet hans fra stativet”. Setningen forteller deg med en gang hva historien handler om og gjør at man vil lese mer. I innledningen er det også et utsagn som gjør at leseren begynner å tenke.

Fortellingen blir fortalt i førsteperson. Vi får vite alt fra ”jeg” personen i fortellingen. Hva den personen ser og føler.

”En liten krimfortelling”

Innledningen i ”en liten krimfortelling” er veldig spennende. Den gjør at jeg vil vite mer og lurer hva som vil skje med denne mannen. Måten fortelleren skriver om at det er helt stille og at lyder ble røpet ute fra hallen gjør at leseren kjenner den skumle stemningen. I siste setningen i innledningen får vi vite at en dame står med en pistol i hånden. Dette får tankene til å begynne å gå og gjør det veldig spennende. Man begynner også litt å lure på om disse to hovedpersonene kjenner hverandre når mannen roper: ” rolig, Helene”, men allikevel trekker hun frem pistolen.

Det er en autoral synsvinkel og personene blir omtalt i 3. person. Det er en refererende forteller som forteller hva som skjer. Synsvinkelen er utvendig og vi får ikke noe innblikk i følelsene eller tankene til personene.

Episk tekst og synsvinkler :)

Oppgave: Presenter en episk tekst og ta for deg det første avsnittet og skriv det med en annen synsvinkel.

“Som insektets stikk i muslingen”

(avler fornærmelser kun perler i mitt hjerte)

Presenter en episk tekst:

Gunhild Øyehaug er forfatteren av ”Som insektets stikk i muslingen”. Hun ble født i 1975 og debuterte med diktsamlingen Slaven av blåbæret i 1998. Noen av novellene til Gunhild er absurde, noen er nære og intense noen er morsomme, noen er om barn noen om voksne. Det dreier seg en del om knutene som kan oppstå mellom menneske, men også inni hver enkelt.

Novellen handler om en gutt ved navn Harry som er postmann. Han er fornøyd med å være postmann, men er ekstra fornøyd med at jobben hans innebærer at han kan kjøre innom Solveig på postruten sin.  Solveig bor langt vekk fra alle andre i et lite rødt hus med mose på. Harry syntes hun er kjempe heldig som bor i den vakre naturen, men Solveig ser ikke det samme. Hun vil heller være på diskotek. Begge syntes det er et høydepunkt at Harry kommer med posten, men på ulike måter. Harry vil bare prate med Solveig og kanskje få til en tur, mens Solveig kun er opptatt av posten som er det eneste spennende som skjer der hun bor.

Som insektets stikk i muslingen er en tredjepersonfortelling, altså en autoral forteller. Fortelleren står utenfor handlingen, men han har innsyn i hovedpersonene Solveig og Harry, og leseren får derfor ta del i Solveigs og Harrys opplevelse av det som skjer. Gjennom historien varierer synsvinkelen. Historien begynner fra Harrys synsvinkel og så i neste avsnitt er det fra Solveigs synsvinkel.

Harry som er en av hovedpersonene i historien blir fremstilt som en litt usikker og glad gutt. Han er ikke så modig og kan rødme fort. Han måtte virkelig manne seg opp for bare å tørre å si hei til Solveig, noe som viser at han er litt usikker og ikke har så stor selvtillit.

Solveig som er den andre hovedpersonen virker mer selvsikker og egentlig mer som en by jente. Hun elsker diskotek og skjønner egentlig ikke helt hvorfor hun er ute i ødemarka. Måten hun svarer Harry på når han spør om hun vil gå tur med han på slutten er ikke veldig høflig og hyggelig. Hun virker litt nedlatende og tror hun er mye bedre. Istedenfor å takke høflig nei, så ler hun og sier at hun aldri kunne gått med han.

Personskildringene forekommer gjennom indirekte personskildringer. Indirekte personskildringer er at personen skildres gjennom hva han/hun sier, handler og tenker.

Spenningen i novellen bygges opp ved at vi får vite at begge gleder seg til at Harry skal komme til Solveig og ved at Harry har bestemt seg for at denne gangen skal han si “hei” til Solveig. Vendepunktet i historien kommer brått på da man begynner å skjønne litt at Solveig ikke er interessert i Harry og at hun syntes han ser dum og liten ut. Man har hele tiden trodd at det skulle ende med de to sammen, men isteden så viser det seg at Solveig ikke liker det samme som Harry og absolutt ikke er interessert i han.

Jeg tror at Gunhild Øyehaug skrev denne novellen for å punktere at det skjer misforståelser og at en person ikke alltid er sånn en trodde han/hun var.

Ta for deg ett avsnitt og skriv det med en annen synsvinkel:

-          Jeg heter Harry. Og godt er det. Enda bedre er det at jeg jobber på posten. Men aller best er det at på postruten min ligger det et lite rødt hus med mose på taket. Og inne i huset bor Solveig. Solveig med det fagre, lyse håret, Solveig med de milde, blå øyene og Solveig med smilet, smilet som kunne få hver og en Harry til å kollidere med den forbaskede bjørka ved siden av postkassen hennes. Jeg tok god tid foran speilet. Smurte gele i håret, klaska etterbarberingsvann på haken, vasket vekk en flekk fra skjorten med litt spytt, og nynnet en liten melodi mens jeg ga bicepsen en aldri så liten finpuss. Det skulle skje. I dag skulle jeg si hei til Solveig.

Synsvinkel og fortellertype

"En liten krimfortelling"

I denne teksten varierer fortellertypen og synsvinkel gjennom hele historien. Teksten består av ulike avsnitt og jeg skal nå forklare hvilke fortellertyper og synsvinkler som blir brukt i historien.

I det første avsnittet er det en autoral synsvinkel. Vi ser dette ved at personene blir omtalt i 3. person. Vi kan også vite at det er en autoral synsvinkel ved at fortelleren ikke deltar i historien, men er en refererende forteller som forteller hva som skjer og hvordan Helene reagerer.

I det andre avsnittet er det en personal synsvinkel. Fortelleren følger Helene og ser ting fra hennes synsvinkel. Fortelleren er allvitende, han skifter mellom å observere personene fra utsiden og se inn i tankene deres.

I det tredje avsnittet er det også brukt en allvitende forteller. Fortelleren skifter mellom å fortelle ting fra utsiden om Robert og å se inn i tankene hans. Også her er det da brukt en personal synsvinkel, ettersom vi ser alt fra Robert synsvinkel.

I det fjerde avsnittet er det en allvitende forteller. Vi ser historien fra Saras synsvinkel( kona til Herr Johnson) og fortelleren forteller Saras historie.

I det femte og siste avsnittet er det en autoral forteller, men synsvinkelen er skiftende. Vi ser synsvinkelen fra en person først, men så fra en annen persons vinkel.

Episk diktning

Fortellende tekster kaller vi episke, og når de er oppdiktet, kaller vi det episk diktning. Episk diktning forteller historier. Eksempler på episk diktning er: fortelling, eventyr, roman, novelle og saga. Ordet episk kommer fra gresk epos og betyr "fortellende".

Askeladden og de gode hjelperne.

I en episk tekst er der alltid en forteller eller en fortellerstemme som fører ordet. Episke tekster inneholder en eller flere hendelser som til sammen skaper en handlingsgang, og vanligvis er det med personer eller andre vesener, for eksempel dyr eller fantasifigurer.